Kort svar på spørsmål om hvor det indoeuropeiske urhjemmet ligger

Indoeuropeerne har identisk kultur med den i Sørvest Asia, inkludert den til bl a sumererne og semittene. De eldste “indoeuropeiske” språkene er de anatoliske. Tokarerne fulgte deretter, som en migrerende gruppe, og deretter utviklet armensk, som ligner på indoarisk og gresk, seg. Språket i Aratta, som vil si Amenia, er hurro-urartisk. Armensk har mange ord som tyder på lang tid med bilingvisme med dette språket, som også kan ha vært opphaver for de to nord kaukasiske språkfamiliene, samt med andre tidligere språk talt i regionen. Både armensk og persisk har egenskaper ved seg som ingen andre indoeuropeiske språk har. De er med andre ord indoeuropefisert. Mye tyder på at armensk utviklet seg på stede. Armensk kan rett og slett være det ekte indoeuropeiske språket (mens de anatoliske er en søstergruppe til de indoeuropeiske, noe som inkluderer et protospråk for de anatoliske og de indoeuropeiske språkene) som ble værende da de andre migrerte i ulike retninger. Det skal være usagt om gresk og indoarisk utviklet seg i det armenske høylandet eller rett nord for Kaukasus. Men mye tyder på at de utviklet seg i høylandet. Hvorfor skulle armensk ellers være så opakt og gammelt og hvorfor spredde ikke den anatoliske søstergruppen seg utover den pontisk-kaspiske sletten. Hurro-urartisk har helt klart vært den viktigste kulturimpulsen i Sørvest Asia, og det dette som er den kultur armenerne har i dag.