Mytologien og dyrekretsen

Gud, blant sumererne kalt An (himmel), av akkadierne kalt Anu, senere også kjent som as eller ar, som også kan bety sol, var hovedguden og representerte tallet 60 blant sumererne, hvor guder representerte partall (10, 20 …), mens gudinner representerte oddetall (5, 15 …).

An var herrer over konstellasjoner, over stjernene på himmelen. Sammen med Ki fikk han flere barn, som vil si guder og gudinner. Disse representerer stjernetegnene i den såkalte dyrekretsen på himmelen.

An var et abstrakt begrep og kom til å forsvinne da guden Enlil, som representerte 50, tok hans plass. An ble da skiftet ut med Dumuzid (den trofaste sønn) og Enmeshar (Nergal).

An er å se på som den greske Uranus, den romerske Caelus (himmel), eller den protoindoeuropeiske Dyeus, som har blitt til Deus (Gud), men også som Zeus, Jupiter, eller Tyr.

Enlil kan bli sett på som Saturn. På sumerisk har vi Enlil og Enki (40), som kan bli sett på som Saturn og Steinbukken (Capricorn), eller Janus.

Dumuzid kan bli ansett for å være en versjon av den gresk-romerske Dionysus eller den germanske Balder. Enmeshar (Nergal) representerer den greske Ares, den romerske Mars, eller den germanske Tyr.

Mars representerer det som tidligere var den første måneden mars, eller vårsolverv, og stjernetegnet Aries (Væren), mens hans kjæreste Venus representerer høstjevndøgnet, eller Libra (Vekten).

Mens aries i germansk mytologi representeres av aser (den ene gruppen av guder / gudinner) så representeres Venus av vaner (den andre gruppen av guder / gudinner).

Disse to gruppene kan også sies å representere det maskuline og det feminine, Mars og Venus, Tyr og Hel, Shiva og Kali. Odin og Njord kan sies å representere Enlil og Enki, eller Saturn og Janus.

Da vi gikk fra å starte vår kallender fra mars til januar gikk vi samtidig fra å tilbe mars til Saturn – fra jevndøgn til solverv – fra balanse til ytterpunkter. Enlil og Enki representerte motsatte sider av tilværelsen – luft / jord, nord / sør.

An representerte eklipsen – solens reise på himmelen – som om dagen var på himmelen, men om natten i underverden. Han reiste gjennom konstellasjonene, eller stjernetegnene, som representerte de andre gudene og gudinnene.

Man kan med andre ord si at An representerte det ene prinsippet bak alt i universet, slik Gud gjør i kristendommen. De resterende guder og gudinner ble i kristendommen gjort til karaktertrekk hos Gud, samt til de 12 profetene.

Jesus tok plassen til Tammuz eller Enmeshar (Nergal) og ettersom stjernetegnet Fiskene på grunn av jordas rotasjon har skiftet ut Væren så representerer Jesus stjernetegnet Fiskene.

I germansk mytologi representerer Jesus med andre ord Tyr / Balder og i romersk Mars / Dionysus. Motsatsen til Fiskene er Jomfruen (Virgo), som representeres av Maria. Jesus og Gud er med andre ord den ene og den samme – som solen og vår- / høstjevndøgnet.