Sjia Islam – hvor og hva

Alevier i Tyrkia

Shia Islam

Delingen av islam i sunni og sjia er en konsekvens av maktkampen etter Alis død. Hans tilhengere ville at Ali skulle etterfølges av sin sønn, men Muawiya, som var guvernør i Syria, nektet å anerkjenne Alis legitimitet og gjorde opprør mot Alis familie.

Forskjellene mellom hovedretningen sunni-islam og sjia-islam er historiske og teologiske. De teologiske forskjellene inkluderer forskjellig tro i forhold til hovedprinsippene av religionen islam. Slike forskjeller kan bli funnet i tawhhed («Gud er en»), nubuwwah (profetdom) og imamene (lederskap).

Den politiske forskjellen ligger i hvem som skal være kalif. Sjia-muslimene mener at bare direkte etterkommere av profeten Mohammed kan bli kalifer, mens sunni-muslimer mener at alle som egner seg til lederrolle kan bli kalif.

Sjia er en forkortelse for Sji’at Ali, «en etterfølger av Ali». Ali ibn Abi Talib (død 661) var Profeten Muhammeds fetter og svigersønn. Han var den fjerde kalif, profetens etterfølger som muslimenes leder, fra 656 til 661.

Sjia-muslimene, også kalt sjiitter, mener Ali og hans slekt ble utvalgt av Gud som imamer, politisk-religiøse ledere, for hele det islamske fellesskapet. Profet Muhammed erklærte dette under «Ghadir Khumm»-hendelsen. Her ba han alle muslimer som aksepterer han som sin leder, også til å akseptere Ali som sin leder.

Sjiaislam (fra arabisk ”sjia”, som vil si etterfølger), er den nest største retningen innenfor islam. Det anslås at rundt 15 % av alle muslimer følger sjia-tradisjonen, mens omkring 85 % tilhører sunni-islam.

Sjiamuslimer utgjør flertallet av muslimene i Iran, Aserbajdsjan, Irak, Bahrain og Libanon. Det er flere undergrupper av sjiaislam som anerkjenner forskjellige rekker av historiske imamer.

Blant sjiamuslimene har det etter hvert oppstått ulike retninger. Flest tilhengere har den såkalte tolver-sekten, også kalt tolvskolen eller imamittene, som mener det var tolv imamer i rekkefølge fra Ali.

Den tolvte av dem, Muhammed al-Mahdi, viste seg bare offentlig en eneste gang, og gikk seinere i skjul. Tolver-sekten venter på at han skal tre fram på ny som mahdi, «den som er rettledet av Gud».

På 1500-tallet tok safavidene, som var tilhengere av tolver-sekten, makta i Persia (dagens Iran), og denne formen for islam har vært dominerende i landet siden. Etter en islamsk revolusjon i Iran i 1979 ble det opprettet en sjiamuslimsk republikk i landet under ledelse av ayatollah Khomeini.

Den andre hovedretningen innen sjia-islam er sjuer-sekten eller sjuskolen, ismailittene, som mener den siste imam etter Ali var den sjette, Jafar as-Sadiq. Ismailittiske fatimidene tok i 983 makta i Egypt og beholdt den til 1181.

Femmersekten eller fem-skolen, kalt zaydittene etter imamen Zayd ibn Ali (død 740), er en annen grein av sjiaislam. Zaydittene bekjenner seg til fem imamer og deres doktriner. I dag utgjør zaydittene vel 50 % av befolkninga i Jemen.

Alawitter, også kjent som nuṣayrī, en-Naṣīriyyah og al-Anṣāriyyah, er en religiøs minoritet av sjiamuslimsk opprinnelse, som er utbredt i Syria. Alawittene tok sitt navn fra ‘Ali ibn Abi Ṭālib, fetter og svigersønn av Muhammad, som var den første sjiaimamen samt 4. og siste «rette Kalif» i sunniislam.

Alawittene må ikke forveksles med alevi, en annen religiøs religiøs minoritet i Tyrkia, selv om begrepene har felles etymologi, og muligens har felles opprinnelse.

Alawi er en særegen islamsk religiøs retning som blant annet innebærer troen på reinkarnasjon. Trosretningen er utbredt i i Nord-Syria, langs grensa mot Tyrkia. Mange alawitter kommer fra området ved kystbyen Latakia, som er Al-Assad-familiens hjemby.

Alawittsamfunnet synes å ha vært organisert av Al-Khasibi, en tilhenger av Muhammad Ibn Nuṣayr, som døde i Aleppo i ca. 969. Al-Khasibis barnebarn, Al-Tabarani, flyttet til Latakia på Syrias kyst.

Etter at Det osmanske riket brøt sammen, kom Syria og Libanon under fransk mandat. Franskmennene anerkjente begrepet «alawi» da de okkuperte Syria i 1920. De tilkjente alawittene og andre minoritetsgrupper autonomi, og aksepterte dem i sine koloniale tropper.

Mange alawitter støttet tanken om en egen alawinasjon og prøvde å oppnå selvstendighet. Et territorium kalt «Alaouites» ble opprettet i 1925. I mai 1930 ble en alawiregjering opprettet i Latakia. Den varte til 28. februar 1937, da den ble innlemmet i Syria.

I 1939 ble et område i nordvest-Syria, Alexandretta, nå Hatay, der et stort antall alawitter bor, tilkjent Tyrkia av Frankrike. Den unge alawittlederen Zaki al-Arsuzi som ledet motstanden mot integrering i Tyrkia, ble senere en av Ba’athpartiets grunnleggere, sammen med den kristne Michel Aflaq.

Etter Andre verdenskrig spilte Salman Al Murshid en stor rolle i å forene Alawitt-provinsen med Syria. Han ble henrettet av den nyopprettede uavhengige syriske regjeringen i Damaskus 12. desember 1946, bare tre dager etter en politisk rettssak.

Assad vendte sin religiøse minoritetsbakgrunn til en fordel. Tradisjonelt sett har alawittene ikke hatt nasjonal politisk makt i Syria, og mange sunnimuslimer beskylder alawitter for å være vantro.

Assad hadde på grunn av dette ingen maktbase tilsvarende sine politiske konkurrenter. Samtidig hadde flertallet lettere for å akseptere Assad som representerte en religiøs minoritet, enn å akseptere representanter fra de større religiøse gruppene som tradisjonelt har konkurrert om politisk makt.

Assads styreform favoriserte ikke én av de religiøse hovedgruppene fremfor andre, men skapte en relativt sekulær syrisk stat. Regimet har imidlertid vært preget av at alawitter lojale mot Assad har vært overrepresentert i maktposisjoner.

Alevisme er en heterodoks sjia-islamisk trosretning hvor tilhengere hovedsakelig består av tyrkere, albanere, makedonere, kurdere og zazaere. Tilhengerne kalles alevitter eller alevier. Alevisme er en synkretistisk religiøs trosretning.

Alevisme har bakgrunn i sjia-islam, men regnes som uortodoks. Dets tilhengere klassifiseres ofte som sjia-muslimer. Alevier tror på Allah som den eneste Gud, Muhammed som Guds profet og Ali (fjerde kalif og Muhammeds slektning og svigersønn) som den nærmeste veiviser.

De fleste alevitter er tyrkere, men det er beregnet at ca 20-30 %, eller rundt 3 millioner, av kurderne i Tyrkia også er alevitter. Tyrkia fører ikke statistikk over hvem som er sunni og hvem som er alevi, antallet alevitter er derfor vanskelig å fastslå. Estimatene varierer mellom 6 og 20 millioner.