Tilbake til naturen eller en ny sivilisasjon?
Det er totalt urealistisk å tro at vi kan klare å endre dagens verden. Samtidig er det totalt urealistisk å tro at dagens samfunnsform vil klare å takle de samfunnsproblemer vi nå står overfor, og da især med hensyn til de klimamål vi blir nødt til å nå og de samfunnsendringer vi da kommer til å måtte få gjennomført. Den eneste overlevelse vi har er at vi gjør det umulige mulig ved å skape en ny samfunnsorden. Dette på grunn av at den andre løsningen, det å bare la ting skure og gå, vil være et totalt nederlag som vil være katstrofalt for jordas og menneskehetens fremtid. Revolusjon er ikke en ting for drømmere og idealister, men en ren og skjær nødvendighet.
Det første vi trenger å gjøre er å transformere samfunnet. Slik som med militærindustrien, hvor man må konvertere fra krigs- til fredsproduksjon, må man konvertere fra forurensende- til bærekraftig industri. Vi må bygge et samfunn bygget på økologiske prinsipper. Frihet, likeverd og fred må være blant våre høyeste idealer. Vi må ha en spirituell oppvåkning.
I stedet for krig må vi ha diplomati og i stedet for forurensing må vi ha bærekraft. Dette på tross av at dette nærmest vil være umulig. Men vi må folk til å støtte denne utviklingen. Det kommer da an på hvordan man formidler det. Det å si at vi må fjerne arbeidsplasser vil være vanskelig å få igjennom. Vi må legge til at vi kommer til å skape langt flere og nyttigere arbeidsplasser gjennom å gå over til et bærekraftig samfunn, noe som kommer til å være langt mer arbeidsintensivt.
Problemet med kapitalismen har blant annet vært at man har gått over fra å bruke mennesker til å bruke maskiner da dette umiddelbart synes å betale seg for kapitalisten. saken er at den profitt som fabrikken produserer går til arbeidsgiveren, mens forurensing og andre samfunnsproblemer blir allemannseie. På denne måten både er å og blir kapitalisten en parasitt på resten av samfunnet. Hva å kreve grønn skatt. Da vil det neppe betale seg å sende fisk til Kina for å bli pakket og sendt tilbake til Europa for å bli solgt.
Hva som lønner seg for ham er ikke nødvendigvis det som tjener et samfunn. Vi må derfor tenke på helheten og ikke kun på enkeltindividet. For hva var vell den amerikanske drømmen om ikke en drøm for de ytterst få og mareritt for de mange, som måtte arbeide hardt på sweatshop fabrikker for kun så vidt å tjene til livets opphold. Saken er den at det på et punkt går en ytterst tynn grense mellom slaveri og arbeidskraft.
En hver bonde som ser at sin åker gjøres om til sand på grunn av erosjon ell vil forsøke å endre måten å gjøre ting på. Spør man de fleste mennesker så er de villige til å endre sine vaner og levevilkår for at vi bedre skal kunne ta vare på jordkloden. Det er bare dem som har noe å tjene på kapitalismen som ikke vil være med på dette. Kapitalismen er som et gigantisk spill og spillerne blir lett nok spilleavhengige. Det er konkurranse og det er denne konkurransen som må stanses og transforeres over til samarbeide slik at spillerne kan helbredes.
En lett løsning synes å være å nedsette et grønt klimadiktatur. Hvorfor skal vel folk få kunne velge vedrørende jordas overlevelse eller ikke. Hva med neste generasjon – hvilket valg har dem? Det er kun det at makt har det med å korrumpere de som har den. Ringen i Ringenes herre beskriver dette forløpet. Poenget er at ingen må ha så stor makt. Makt formørker sinnene. Ringen blir derfor destruert, noe Gollum ikke klarte, men som de to hobittene klarer. Løsningen er derfor ikke et grønt diktatur, men folkelige råd som tar demokratiske valg po folkets vegne og i folkets interesser.
Den rødgrønne regjeringen er alt annet enn rødgrønn. Den vil ikke kunne klare å reformere samfunnet. Like klart å sies med en gang så slipper man å tro på noe som ikke stemmer. Sv og Sp, om de har trodd på noe annet tidligere, så har de gjennom dette regjeringssamarbeidet fullstendig sviktet sine prinsipper. Det handler ikke om å greie å stanse klimaendringene i et par år, men å skape et nytt samfunn, en ny sivilisasjon.
Det vi etterstreber er ikke et idealsamfunn foruten ren og skjær overlevelse. Men folk må nok få kniven på strupen, noe de selvfølgelig allerede har, før de tar valget å gå over til en politikk som vil klare å transformere det kapitalistiske samfunnet over til et som er økologisk og bærekraftig. Det er kun det at den kniven nesten allerede har skåret over strupen på dem, men uten at de kjenner det. Dette på grunn av at de vil kjenne denne kniven først når strupen deres allerede har blitt skåret over. Uansett må de kunne bli overbevist – på den ene eller den andre måten.
Irak er ikke kun et offer for Vestens barbari, men nettopp et symbol for hvor langt vi er villige til å gå for å oppnå våre våte drømmer – mer co2 forurensende olje. Iraks kultur, byer som Ur, Umma og Babylon, har blitt ødelagt for all fremtid. Dette er ikke kun en forbrytelse mot folket i Irak foruten en forbrytelse mot menneskeheten som sådan. De kristne i landet, samt andre minoriteter, blir forfulgt og drept. Det sies å være den verste perioden som har eksistert på 2000 år. Dette kan være en overdrivelse, men ikke er jeg den som skal dømme om det. Irak har nå blitt kåret til det verste landet i verden å bo i. Og da især for minoriteter.
USAs historie i Irak i de siste 30 årene er å ta og føle på. De har blodige hender. La oss si: Aldri mer et nytt Irak! USA truer allerede nå med å gå til krig mot Iran og Venezuela. Dette må stanses før det er for sent! Vi må få Brasil, som på grunn av frykt for hva USA kommer til å gjøre vakler i sin støtte til Venezuela, over på riktig side. Oligarkene må bekjempes med alle våre krefter. Sammen er vi sterke!
![[Fertile_Crescent.png]](https://static.wixstatic.com/media/b91209_c77f5d898a554828996d6173c7a2e81d~mv2.png/v1/fill/w_446,h_547,al_c,q_85,enc_avif,quality_auto/b91209_c77f5d898a554828996d6173c7a2e81d~mv2.png)
Det er ingen tvil om at dagens sivilisasjon har utviklet en rekke negative trekk. En tvers igjennom urettferdig fordelingspolitikk, bølger av selvmord og psykologiske plager samt forurensing er noen av problemene vi står overfor.
Dagens spørsmål er hvor vidt man skal bannlyse dagens sivilisasjon eller sivilisasjonen i sin helhet. Selv mener jeg at vi må gå tilbake til sivilisasjonens spede begynnelse, finne ut hvorfra og hvorfor den oppsto, hvordan den har utviklet seg og hva som har ført til den krisen vi i dag befinner oss i. Det merkelige ved den er at den kan virke fremmed overfor planeten, men det handler uansett ikke om en total avblåsning slik primitivistene vil, men å tranformere den til en positiv og kreativ kraft.
Det handler ikke om en kamp mellom primitive og siviliserte kulturer, men om hvordan vi best kan transendere den vi har inn til noe positivt. I forhold til de miljømål vi blir nødt til å nå for at vi skal kunne overleve i fremtidens verden uten å bukke under av klimaendringene så er det liten tvil om at hele våre sivilisasjon må endres.
Det kapitalistiske systemet, hvis vi i det hele tatt kan kalle det et system, da det har oppstått via en rekke reformer og forordninger den herskende elite, med og uten press fra folk flest, både gjennom demokratiske og udemokratiske midler, har gjennomført for å lappe de hull som oppstår på grunn av manglende systemorganisering. Kapitalismen er langt fra noe skrivebordsprosjekt og har heller ikke noe overordnet formål. Det nærmeste man kommer er sosialdarwinismen. De rike blir rikere og de fattige blir fattigere. Kongen på haugen.
Ifølge hellige skrifter så har vår sivilisasjon utviklet seg fra Ararat, hvor vi gikk i land i etterkant av den store stormen. Vi mottok kunnskap, ikke aller minst om stjernene på nattehimmelen og navigasjon, ble selvbevisste og forlot paradiset, Karaca Dag og Gobekli Tepe, etter først å ha lært jordbruk og temmet dyr.
Vi oppfant metallet, som gjorde oss til dyktige krigere. Deretter utviklet vi skriften og andre akademiske vitenskaper. Vi laget mange store og stratifiserte tempel-sentrerte byer med sentraliserte administrasjoner og spesialiserte arbeidere. Vi oppfant mangement og banksystemer. Vi erobret territorier og gjorde oss selv til guder, såkalte anunaki, som vil si herrer over jorden. Templene, som eksisterte i alle de ulike byene, var maktpolitiske sentre styrt av en presteklasse som passet på at tradisjoner og lover ble overholdt. Vi tok fremmede folk til slaver og førte krig mot andre kulturer. Sargon av Akkad, også kjent som Nimrod, skapte verdens første multikulturelle imperium.
Nord for Kaukasus oppsto indoeuropeerne, også kjent som Javhe, i nært slektskap til nordvestkaukaserene, også kjent som abkhazo-adygheiske eller pontiske i kontrast til de kaspiske, som vil si de nordøst-kaukasiske, som der i blant vil si aloridene, som inkluderer hurri-urartierne og sumerere, kjent i dag som nakh-dagestanerne, i Sørvest Asia. Nordvest kaukaserne befant seg rundt Svartehavet, både i Anatolia og nord for Kaukasus, mens nordøst kaukaserne holdt seg langs med det kaspiske havet. Indoeuropeerne, som kom til å trekkje det beste kortet, forsvant ut på steppene i det sørlige Russland og spredde seg derfra til alle kanter med unntak av Kaukasus.
Semittene oppsto i forbindelse med klimakrisen omkring 6.200 f.vt., noe som førte til en sammensmelting av de lokale kulturene i det sørlige Palestina, Levanten, med folk i Fayyum, Egypt. Sargon av akkad var semitt. Akkaderne, som senere utviklet seg til å bli babylonere og assyrere, var de første semittene som tok seg frem til dagens Irak, men semittene holdt seg innenfor det området som er dekket av Taurus, Kaukasus og Zagros fjellene.
Vi, som spredde sivilisasjonen til alle kanter, blir nå nødt til å ta et oppgjør med den. Vi blir nødt til å stanse ballen som synes ustoppelig å rulle videre i et stadig høyere tempo. Vi blir nødt til å transformere den slik at den ikke lenger vil utgjøre en trussel mot vår arts og vår verdens overlevelse.
Skulle man måle en kulturs utviklingsgrad ut fra sin tilpasningsevne måtte man ha gitt en svært lav krakter til den sivilisasjon vi nå har. Skulle nesten tro at vi dreiv med et slags kollektivt selvmord. Lik en flokk lemmen som raser avgårde mot havet for der å møte sin død, raser vi ustoppelig frem og tilbake til arbeidsplassene våre hvor produksjonen har løpt løpsk og er ved å kvele oss. Troen på det frie markedet har gjort mer enn å skape et økonomisk urettferdig og mentalt nedbrytende system, som er det nærmeste man kommer en etterligning av Frankenstein. Den er ved å føre til dommedag og vår felles undergang. Her trengs andre ideer enn det kunne komme med!
“Civilization” is often used as a synonym for the broader term “culture” in both popular and academic circles.[1] Every human being participates in a culture, defined as “the arts, customs, habits… beliefs, values, behavior and material habits that constitute a people’s way of life”.[2] However, in its most widely used definition, civilization is a descriptive term for a relatively complex agricultural and urban culture. Civilizations can be distinguished from other cultures by their high level of social complexity and organization, and by their diverse economic and cultural activities.
Wikipedia.org – Civilization
Wikipedia.org – Neolithic Revolution
Aldri har det vært så mange fattige i verden. Men er det mulig i vår tid å få slutt på den ekstreme fattigdommen, å stoppe aidsepidemien, gi folk tilgang på mat og rent vann og gi barn skolegang, trygge oppvekstvilkår og tro på framtida?
I moderne kulturhistorie, antropologi og arkeologi er denne motsetningen mellom siviliserte og primitive kulturformer forlatt, fordi en høyt utviklet teknologi ikke nødvendigvis innebærer et tilsvarende høyt etisk og intellektuelt nivå.
En sivilisasjon er et samfunn eller en kulturgruppe blir definert som et kompleks med jordbruk og byer. Sammenlignet med andre kulturer er medlemmer i en sivilisasjon organisert med høy grad av arbeidsdeling og en intrikat sosial struktur, ofte hierarkisk oppbygd.
Sivilisasjon blir ofte brukt som synonym for den bredere termen kultur både av vanlige folk og i akademia. Alle mennesker deltar i en kultur, som kan defineres som kunsten, skikkene, vanane, troene, verdiene, adferden og de materielle vanene som utgjør et folk sin levemåte. Men i den mest brukte definisjonen er sivilisasjon en deskriptiv term for en relativt kompleks jordbruks- og bykultur. Sivilisasjonar kan da skilles fra andre kulturer ved sin høye grad av sosial kompleksitet og organisasjon, og ved sine mangfoldige økonomiske og kulturelle aktiviteter.
Begrepet sivilisasjon eller høykulturkan brukes som faguttrykk om et nivå i menneskehetens utviklingshistorie, forbundet med fremveksten av intensiv matproduksjon, økt folketetthet, arbeidsdeling og organisasjonsformer med sosial lagdeling i bysamfunn, der de grupper som ble frigjort fra arbeid i primærnæringen, utviklet former for skrift, aritmetikk, geometri, astronomi, filosofi osv.
I denne forstand kan sivilisasjon sies å ha oppstått mer eller mindre spontant i Mesopotamia og Midtøsten-området fra omkring 8000 f.vt., i Egypt fra omkring 5000 f.vt., i Indusdalen 2500–1500 f.vt., i Nord-Kina fra omkring 1500 f.vt., i Meso-Amerika fra omkring 3000 f.vt., og i Peru fra omkring 2500 f.vt.
I en eldre, men framdeles mye brukt forstand, kan termen brukes normativt: I samfunnsmessige sammenhenger der komplekse og urbane kulturer blir sett på som overlegne de mer primitive og barbariske kulturene. Konseptet blir da synonymt med kulturell og ofte etisk overlegenhet. På lignende måte kan sivilisasjon da bety forfinede tanker, manérar eller smak.
Et av de mest seiglivete trekk ved amerikansk kultur er den manglende evnen eller viljen til å erkjenne amerikanske forbrytelser. Media har lenge krevd at japanere og tyskere skal innrømme skyld, beklage, og gi erstatninger. Men tanken på at dette landet har begått svære forbrytelser, og at disse dagers hendelser som f.eks angrepene på World Trade Center og Pentagon kan ha sin rot i reaksjoner på slike forbrytelser, er tilnærmet umulig å innrømme.
I stedet for å reflektere over om det er den politikken som man fører legger man skylden for det hat Vesten er ofre for på religiøs fanatisme… raseriet blant dem som havner i bakleksen av globaliseringen, og avsmak for vestlig sivilisasjon og kulturelle verdier blant dem som har tapt sin eiendom. Skylappene og selvbedraget i en slik uttalelse er ufattelig. Som om konsernenes globalisering, pusjet av den amerikanske regjering og deres nærmeste allierte, med hjelp av Verdens Handelsorganisasjon, Verdensbanken og Pengefondet, ikke hadde sluppet løs en elendighetsprosess for den tredje verden, med budsjettkutt og utarming av håndverkere og småbrukere som følge av import. Mange av disse hundrevis av millioner tapere er fullt klar over USAs rolle i denne prosessen. Det er det amerikanske folk som i det store og hele holdes i uvitenhet.
Uendelig mange har også lidd på grunn av amerikansk støtte til høyreekstremiststyre og statsterrorisme med den hensikt å bekjempe ’nasjonalistiske regimer som opprettholdes for en stor del gjennom appeller til massene’ og som truer med å følge opp ’et økende folkelig krav om umiddelbare forbedringer i massenes lave levestandard’, som det uttrykkes med frykt i en rapport fra det nasjonale sikkerhetsrådet i 1954. Innholdet i rapporten ble aldri vurdert som ’nyheter egnet for trykking’. I USAs innflytelssfære ble det på grunn av slike politiske linjer opprettet et dusin Nasjonal Sikkerhet-stater på seksti- og syttitallet, og som Noam Chomsky og jeg meldte om i 1979 var 26 av de 35 landene som brukte tortur rutinemessig på slutten av 70-tallet USAs klientstater. Tnaken på at mange av disse torturofrene og deres familier, og familiene til de tusenvis som ’forsvant’ i Latinamerika fra 1960 til 1980 kan huse uvilje mot USA er fortsatt utenkelig for amerikanske kommentatorer.
Den ustoppelige amerikanske støtten til Israel mens landet har satt ut i livet en politikk for ekspropiering av palestinsk land i en større prosess for etnisk rensing har skapt to intifadaer – oppstander som reflekterer fortvilelsen til et undertrykt folk. Men disse oppstandene og denne kampen for elementære rettigheter har ikke fått noen konstruktive følger fordi USA gir den etniske renseren våpen, diplomatisk beskyttelse og frie hender i valg av politisk linje.
Iranere husker kanskje at USA insatte sjahen som en lydig diktator i 1953, ga trening til hans hemmelige tjenester i ‘forhørsmetoder’ og roste ham i perioden for hans torturregime, og de husker helt sikkert at de Forente Stater støttet Saddam Hussein på hele 1980-tallet da han førte krig mot dem, og lot som om de ikke så at han brukte kjemiske våpen mot fienden. Deres sivile fly i rute 655 som ble ødelagt i 1988 med 290 omkomne ble skutt ned av et amerikansk krigsskip som var opptatt av å hjelpe Saddam Hussein utkjempe sin krig mot Iran. Mange iranere vet kanskje at sjefen for det skipet fikk utmerkelsen Legion of Merit i 1990 for sin ‘fremragende tjeneste’ (men New York Times’ lesere vet det ikke siden den avisen aldri har nevnt denne utmerkelsen, som henger høyt).
Under Vietnamkrigen brukte USA sin enorme militærmakt til å prøve å innsette i Sør-Vietnam en minoritetsregjering etter USAs hode, gjennom militæroperasjoner basert på kunnskapen om at folket var fienden. Vårt land drepte millioner og forlot et utarmet Vietnam (og resten av Indokina). En reportasje i Wall Street Journal i 1997 anslo at kanskje 500 000 barn i Vietnam lider av alvorlige fødselsdefekter som følge av amerikansk bruk av kjemiske våpen der. Også der kan det være ganske mange mennesker med velbegrunnede fiendtlige følelser overfor de Forente Stater.
Det samme gjelder for millioner i det sørlige Afrika, der USA støttet Savimbi i Angola og førte en politikk for ’konstruktivt engasjement’ med apartheidstaten Sør-Afrika, samtidig som de drev en enorm terroroperasjon over grensen mot frontlinjestatene på 1970- og 80-tallet, med enorme tapstall. USAs støtte til ’vår type’ Suharto da han drepte og stjal hjemme og på Øst-Timor, og det langvarige varme forholdet til Filippinenes diktator Ferdinand Marcos kan også ha utløst en god del fiendtlighet mot dette landet fra de tallrike ofrene.
Alle disse ofrene kan godt ha en avsmak for “vestlig sivilisasjon og kulturelle verdier”, men det er fordi de innser at dette innbefatter at de på ubarmhjertig vis påtvinges et neoliberalt regime som tjener vestlige transnasjonale konserners interesser, og dette ledsages av vilje til å bruke ubegrenset makt for å gjennomføre vestens mål. Denne egentlige imperialismen, som noen ganger bare bruker økonomisk tvang og andre ganger supplerer med vold, men med mange millioner – kanskje til og med milliarder – av ‘uverdige ofre’. Redaktørene i New York Times erkjenner ikke dette, eller i det minste innrømmer de det ikke, fordi de er talspersoner for en imperialisme som er vellykket, og der de som står bak ikke er forberedt på å endre sin politikk. Dette lover ikke godt for framtiden. Men det er av stor viktighet at imperialistisk terrorisme uunngåelig avler terroristiske reaksjoner i det små; at det vi øyeblikkelig trenger er å hemme den kausale kraften, altså det voldelige imperiet.
Det er et stort spørsmål om hva som skaper utarming og fattigdom og hva som skal til for økonomisk utvikling, vekst og velstand. Finnes det tilstrekkelig politisk vilje, og medmenneskelig ansvar, ville man kunne jevne ut skjevheten mellom rike og fattige land. Det er mulig, og heller ikke dyrt, å utrydde den ekstreme fattigdom i verden. Det blir hevdet at det vil koste cirka 80 milliarder dollar årlig i en tiårsperiode å få til varig og bærekraftig utvikling. Og det vil si cirka 20 timers omsetning i verdensøkonomien, eller en sum lik inntektene til de 400 rikeste i USA. Hadde alle de rike landene gitt sine 0,7 prosent av brutto nasjonalproduktet, var også dette beløpet innen rekkevidde.
Tallene viser at det er mulig å bekjempe nød og fattigdom i verden, om det finnes vilje og ansvarlighet for det, men mye internasjonalt samkvem, handel med teknologi og råvarer og utveksling av human kapital, har skjedd og skjer uten likverdighet og etiske prinsipper. Dette opprettholder fattigdom og nød.
Vår dominerende tenkning, vårt levesett, og vårt verdisystem – skal vi se vår, dominerende sivilisasjon? – klarer ikke å møte de utfordringer som ligger i verdens fattigdom. Det trengs andre verdier for å møte verdens dypere problem. Ja, kanskje trengs en ny – sivilisasjon? Basert på et annet verdisyn.
Sivilisasjoner:
Further information: Cradle of Civilization and Bronze Age
New World
Caral of the Norte Chico, the oldest known civilization in the Western Hemisphere.
Norte Chico, Caral, or Caral-Supe Civilization
Classical Antiquity
Karl Jaspers, the German historical philosopher, proposed that the ancient civilizations were affected greatly by an Axial Age in the period between 600 BC-400 BC during which a series of male sages, prophets, religious reformers and philosophers, from China, India, Iran, Israel and Greece, changed the direction of civilizations forever[21]. Julian Jaynes proposed that this was associated with the “collapse of the bicameral mind“, during which subconscious ideas were recognized as simply subjective, rather than being voices of spirits. William H. McNeill proposed that this period of history was one in which culture contact between previously separate civilizations saw the “closure of the oecumene“, and led to accelerated social change from China to the Mediterranean, associated with the spread of coinage, larger empires and new religions. This view has recently been championed by Christopher Chase-Dunn and other world systems theorists.
Civilizations affected by these developments include:
African Civilizations
Mediterranean Civilizations of the Classical Period
Ancient Greece and Hellenic civilization
Middle Eastern Civilizations
Persian Civilization since the Achaemenids
Phoenician Civilization
Islamic Civilizations
Civilizations of ancient Ceylon
East Asian Civilizations
Chinese Civilization
Korean Civilization
Vietnamese Civilization
Japanese Civilization
The Civilizations of South East Asia
Central Asian Civilization
European Civilizations
Russian Civilization
Meso-American Civilizations
Since the voyages of discovery by European explorers of the 15th and 16th century, another development has occurred whereby which European forms of government, industry, commerce and culture have spread from Western Europe, to the Americas, South Africa, Australia, and through colonial empires, to the rest of the planet. Today it would appear that we are all parts of a planetary industrializing world civilization, divided between many nations and languages, save for a few uncontacted people.
Intervju med John Zerzan
The current ecological crisis is beginning to scare many. Is humanity by nature an irresponsible species, or what motivates us to value profit and greed over long-term health for the environment and ourselves?
No, not by nature. Again, consider that war, hierarchy, eco-destruction, the systematic objectification of women, religion, work, etc etc. are products of domestication/civ and that people – who were cooking with fire 2 million years ago -did fine without that exalted development.
Do you believe a collapse of the globalist order is inevitable, or is there a possibility for humanity to unite its best of minds and choose a different path?
I am actually hopeful that as reality continues to present itself unmistakably that there could be a conscious choice in favor of a sane existence. That of course is what I am working toward.
Enten
//
eller
Some food for your thoughts….. “We are talking only to ourselves. We are not talking to the rivers, we are not listening to the wind and stars. We have broken the great conversation. By breaking that conversation we have shattered the universe. All the disasters that are happening now are a consequence of that spiritual ‘autism.'”
Tomas Berry
“Our difficulty is that we have become autistic. We no longer listen to what the Earth, its landscape, its atmospheric phenomena and all its living forms, its mountains and valleys, the rain, the wind, and all the flora and fauna of the planet are telling us.”
Tomas Berry
“We have broken the great conversation. By breaking the conversation, we have shattered the universe.”
Thomas Berry
 | Look up |
 | has a collection of quotations related to: |
Comments