Vår religions opphav

Det var folket ii Gobekli Tepe som skapte de ulike religionene i vår sivilisasjonshorisont. De stammer alle fra samme kilde og deler en menge likheter. Dette være seg om de er semittiske eller indoeuropeiske. Uansett hvilket folkeferd som angrep de tidligere kaukaserne så tok de vare på og førte kulturen deres videre.

Mens man i begynnelsen hadde polyteistiske religioner, slik som hinduisme, åsatro, gresk-, romersk og egyptisk mytologi, utviklet man etter hvert monoteistiske religioner, slik som zoroastrisme, jødedommen, kristendommen, islam og bahá’í. Forskjellen er graden av abstraksjon og sentraliseringen av makt.

Mens man først benyttet seg av den muntlige fortellertradisjonen gikk man, etter å ha utviklet skriften for omkring 5000 år siden, over til den skriftlige. Man skrev ned filosofi eller mytologi og hendelsesforløp.

Mytologien ble stort sett en slags forklaringsmodell for de naturforløp som man så i naturen rundt seg, inkludert vinter- og sommersolverv, og mytologien gjenspeilte naturens gang. For eksempel er jul, påske og pinse de tre viktigste merkedagene i kristendommen.

Mens man forsto sammenhengen mellom naturens gang og mytologien i de tidligere tider har denne kunnskapen etter hvert forsvunnet. Mens denne sammenhengen i de første årtusener ble ført videre begynte mytologien etter hvert å skille seg fra vår forståelse av naturen, noe som etter hvert skulle komme til å legge grunnlaget for et falskt skille mellom den vitenspelige og den religiøse  måter å tenke på, og prestene messer om ting de ikke forstår særlig mye av.

Det er gjennom å forså kulturhistorien at vi kan nå frem til betydningen av innholdet i religionen. Sumererne ankom den sørlige delen av Mesopotamia fra Gobekli Tepe. De dannet verdens første høysivilisasjon og var dem som oppfant det første skriftspråket. Dette ettersom det var lettere å skape større byer i det mesopotamiske lavlandet i dagens Irak enn i høylandet i den nordlige delen av Mesopotamia hvor Gobekli Tepe befant seg. Uansett så førte sumererne arven fra Gobekli Tepe videre.

Mye av innholdet i Bibelen, slik som syndehavsfolden, som inntraff for 5000 år siden da Tigris og Eufra rant over, stammer direkte fra den sumeriske kulturhistorien, men har av senere kulturer blitt tolket og gitt en helt annen betydning enn det som den opprinnelige forfatteren, som kun beskrev hendelsesforløpet, hadde.

Den semittiske Sargon av Akkad eller Sharrukin, som betyr den “rettmessig konge”, kuppet etter hvert makten i den sumeriske byen Kish, noe det også fortelles om i Bibelen,og dannet verdens første multietniske imperium gjennom å myrde de sumeriske herskerne. Men på samme måte med at man benyttet seg av latin som hellig språk i Europa beholdt han sumerisk som hellig språk også etter å ha endt den sumeriske kulturhorisonten. I India er det samme gjeldende for sanskrit.

Både språkene og kulturene som talte dem er døde, men man viderebringer det som en gang var. Det samme gjelder religion. Det er kun det at den ikke lenger er levende, men død.

Kristendommen ankom ikke med Kristus. Han førte kun til en ny oppvåkning. Arameerne hadde tatt vare på og i generasjon etter generasjon kopiert den tidens oldtidens skrifter.

Kristendommens bakgrunn kan finnes blant de gnostiske mandeerne. Johannes døperen, som døpte Jesus, var mandeer. De har den eneste gnostiske religion som har overlevd fra senantikken til i dag. Men på grunn av at de kristne lederne som førte religionen videre i de første århundrene etter Kristus anså gnostisismen som farlig fjernet man ganske enkelt det gnostiske budskapet.

På denne måten har man fjernet seg stadig mer fra det opprinnelige budskapet. Dette ikke minst på grunn av det skillet som oppsto mellom vitenskap og religion, mellom det å betrakte verden og vår etiske tilnærming.